Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...

Nærbilder fra Skyggebalkongen

Nå er sesongen definitivt på hell, og det uten et eneste skrytebilde fra Skyggebalkongen. Og det er jo ikke helt uten grunn. I år ble sesongen nokså laber, fint lite å skryte av.

For å nyte blomstringen innimellom alt det mindre vellykkede, måtte jeg tett innpå. Dermed begrenset årets fotofangst seg til nærbilder av noen få utvalgte på en relativt god dag.

Det blir ikke laber balkongsesong helt av seg selv. Jeg må ta det meste av skylden selv. I år ble det sådd flere sorter som vanlig, men jeg mistet litt av balkonggnisten ved prikling, og dermed endte det flere titalls planter i de fleste krukkene.

Med så mange beboere i hvert "hus" ble manglende vanning mens jeg var i feriehagen et mye større problem enn jeg er vant med. Enkeltplanter kom seg delvis til hektene igjen, men helheten var alt annet enn pyntelig. 

Noen fargeklatter ble det likel, i hvert fall tett på. Og så er det jo alltid noe positivt med feilene man gjør - det går an å unngå å gjøre samme feil neste år. Da må priklingen tas på alvor igjen :)

Vanning i høyden

Jeg er ikke på Skyggebalkongen akkurat nå, men før jeg dro rakk jeg å gjøre en sånn greie som jeg typisk pleier å glemme: Vanne blikkboksene som henger så høyt oppe på murveggen at jeg bare så vidt får tak i dem. Jo eldre jeg blir, jo lettere er det visst å utsette sånne gymnastiske strekkeøvelser som dette innebærer...

Grønnrenne (Chlorophytum) er en utrolig slitesterk plante! Den trenger nesten ikke stell for å overleve. For å bli fin krever den nok en smule mer omtanke enn den får hos meg. Uansett synes jeg det er trivelig med litt grønt på teglstensveggene, og så er det jo praktisk at de høythengende plante tåler en hel sommersesong nesten uten vanning. Når jeg endelig plukker dem ned blir de stående på balkongborden det meste av dagen og vannes i mange omganger. Denne gang var de ganske medtatte, så det var på høy tid. Målet er at de er så våte når de henges opp igjen at jeg kan fortsette å ignorere dem utover siommeren uten å få altfor dårlig samvittighet.

Grønnrenneavleggere setter vi jo gjerne først i en kopp med vann, så de tåler både drukning og tørke. Kan det egentlig bli bedre?

Jeg har vurdert å henge pelargonium på veggen også, men den må vannes mye oftere så foreløpig har det ikke blitt testet ut. Regnet når ikke inn på Skyggebalkongen, så da blir min innsats litt mer avgjørende. I middelhavslandene er det ganske vanliug å se mange pelargoniumpotter oppetter veggene i et gårdsrom, over en uteplass eller noen ganger til og med ut mot gaten. Jeg tror de bruker en lang stokk, type kosteskaft, med en krok på enden for enkelt å løfte pottene ned når de trenger litt stell. Kanskje det kan bli noe tilsvarende på Skyggebalkongen til neste år?

Midtsommer på grønn balkong

Årets sesong her på Skyggebalkongen blir litt annerledes enn den pleier. Det skyldes at beplantningen er hakket mer kaotisk enn vanlig, krukkene er fullere og noen sorter ble ikke engang priklet før frøplanteklumpen ble plantet ut med usedvanlig hard hånd.

Resultatet er en ganske frodig og foreløpig utelukkende grønn balkonghage. De siste ukene har det vokst bra - bildene er nok allerede et par uker gamle. Jeg har vært i byen og passet på med vanning og dusjing. Siden balkongen er overbygget er det viktig å bidra med litt vått.

Trauet pleier å huse Petunia, men i år ser det mer ut som en overgrodd kjøkkenhage. De høyeste er Ringkrage som etter hvert kommer med blomster i ulike farger. De ble vel høye, men det får gå. Det er en del knopper, men nå reiser jeg til feriehagen så det er ikke godt å si om det vil bli blomstring. Enten er de avblomstret når jeg returnerer, eller så får plantene dånedippen mens jeg er borte. Eller så går det helt fint.

Jeg har erfart at det noen ganger er lettere å holde liv i planter uten vanning hvis man bruker kun en sort per krukke. Så snart man blander, vil minst en av sortene bruke opp det vannet som den mest beskjedne planten ville trengt for å holde seg fin. For de er jo ikke like grådige, eller skal vi si drikkfeldige.

Krysser fingre og grønne tær for at det fortsatt er fest på Skyggebalkongen nåre jeg returnerer!

Nyt midtsommeren der du er!

Skyggebalkongen 2024 er herved åpnet!

 Endelig kom småttisene seg ut. Kjøkkenet er ferdig med både undervanningsbrett og lyssystem for denne gang og fokus flyttes ut i det fri. Eller - ut i små balkongkrukker, da. 

Dette skjer hvert år i et rasende tempo, noen lysår unna gradvis herdig og alt det der. Det er vel en av mange fordeler med en balkong i skyggen. Det blir ingen større fare for at småplantene tar skade av steikende vårsol. På en innebygd balkong blir det dessuten minimale sjanser for voldsomme vindkast. Mener ikke med det at det alltid er vindstille og fint vær på Skyggebalkongen, men det er lov å satse på at forholdene er stabile mens frøplantene går seg til.

Plantingen gijk fort for seg, ikke minst fordi den skjer samme dag som jeg reiser til feriehagen. Det er om å gjøre at plantene ikke går seg til før jeg reiser bort, for mens de sturer litt i ny jord og nytt miljø, blir det begrenset med vekst. Planter som sturer tørster mindre, og dermed greier de seg i et par uker uten vanning og tilsyn.

Jeg husket faktisk ikke hvor mye jeg pleier å vanne krukkene før avreise. Når plantene er større blir jorden druknet, men fordi røttene nå er mer sårbare holdt jeg litt igjen. Godt og vått men ikke helt flytende... Jeg regner med at enkelte planter ikke greier seg, men de er såpass mange at det burde gå helt greit samlet sett. Det mest spennende blir kanskje de frøplantene som spirte for bare noen dager siden. De er nok litt mer utsatt, men de ville uansett greid seg langt dårligere på et tørrlagt undervanningsbrett innendørs.

Grønnrennene er et fast innslag, og selv om de er litt slitne i år er de kommet opp på veggen. De skal nok få litt omsorg når jeg returnerer. Og ennå er sommeren pur ung.

Fin nasjonaldag - snart!